LOs ledere gjennom tidene

Hans Jensen (1856-1922).

Leder fra 1899–1900.

Jensen ble født i Hatting i Danmark i 1856, og flyttet til Norge i 1879. Han jobbet som skredder i Sandefjord og Kristiania, og var leder i Skreddersvennenes Forening og Norsk Skredderforbund før han også ledet De Samvirkende Fagforeninger i Kristiania.

Jensen var sosialdemokrat og leder av Arbeiderpartiet fra 1888-1889. Da han ble første leder i Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (AFL, som skiftet navn til Landsoganisasjonen LO i 1957) ti år senere, protesterte han allikevel mot at bare fagforeninger som var kollektivt tilsluttet Arbeiderpartiet skulle kunne bli medlem i AFL.

Han var også en av personene bak opprettelsen av Folkets Hus i Kristiania i 1907.

Dines Jensen (1850-1939).

Leder fra 1900–1901.

Jensen var født på Skjervøy i Troms, utdannet snekker og tok eksamen ved en polyteknisk skole i Trondheim før han kom til Kristiania i 1887.

Han var leder i Norsk Trearbeiderforbund fra 1895-1903, samtidig som han var leder i AFL. Dette forbundet var det første som ble med i AFL, sammen med Formerforbundet. Da flertallet i sekretariatet vedtok å ikke gripe inn i møbelsnekkerstreiken i 1901 trakk han seg som leder i AFL.

Jensen stiftet Leieboerforeningen i Oslo og bestyrte kontoret i flere år.

Adolf Pedersen (1863-1928).

Leder fra 1901–1904 og fra 1905–1906.

Pedersen var født i Oslo, og arbeidet som maler da han ble valgt til Malerforbundets første leder, et verv han beholdt mens han var leder i AFL. Som sin forgjenger, Dines Jensen, kom også Pedersen i lojalitetsproblemer, og begge gangene han gikk av som leder i AFL var det forbundet med konflikt på grunn av dette dobbelvervet.

Han er den eneste som har vært leder av AFL i to ulike perioder.

Pedersen var i senere år bestyrer for Oslo Samvirkelags malerverksted fram til sin død i 1928

Joh. Johnsen (1869-1907).

Leder fra 1904–1905.

Johnsen steppet inn som vikar da Pedersen gikk av og fungerte bare til kongressen valgte Pedersen inn igjen i 1905. Han var født i Kristiansand, arbeidet som skomaker og satt i hovedstyret i Skotøiarbeiderforbundet fra 1894-1902.

Johnsen døde ung, i en alder av 38 år, og beskrives som en «lun og jovial agitator».

Ole O. Lian (1868-1925)

Nestleder fra 1905-1906. Leder fra 1906–1925.

Lian var født i Tønsberg, ble utlært typograf i Oslo og ledet Norsk Centralforening for Bogtrykkere fra 1903-1906. Han var nestleder i Arbeiderpartiet fra 1912-1918, og satt på Stortinget fra 1916-1921.

Han beskrives som en utpreget kompromissmaker og balansekunstner, og holdt fagbevegelsen samlet i de turbulente 1920-årene som en motvekt mot Fagopposisjonen med Martin Tranmæl i spissen. Han forble også i Arbeiderpartiet under splittelsene i partiet.

Halvard Olsen (1886-1966)

Leder fra 1925–1934.

Olsen var født i Kvæfjord ved Harstad, og arbeidet som mekaniker og jerndreier i Trondheim. Her ble han organisert i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og fikk kontakt med Martin Tranmæl. Olsen ble første formann i Fagopposisjonen i 1911, samtidig som han var aktiv i Trondheim Arbeiderparti, og fra 1919 ledet han Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund.

Han er nok mest kjent for at han ble dømt for landssvik etter andre verdenskrig fordi han engasjerte seg i Fagopposisjonen av 1940, og var opptatt av å forsvare arbeiderklassens interesser under de nye, tyske forholdene.

Olav Hindahl (1892-1963)

Leder fra 1934–1939.

Hindahl var født i Stavanger hvor han ble utlært trykker og stereotypør. Han ble leder i Stavanger typografiske forening i 1919. Han satt også i Stavanger bystyre for Arbeiderpartiet og var med i Typografkoret i Stavanger. I 1928 ble han leder i Norsk Centralforening for Boktrykkere, og var en ivrig tilhenger av industriforbund.

Hindahl var leder av AFL da Hovedavtalen av 1935 ble forhandlet frem, og organisasjonen vokste seg mer enn dobbelt så stor i hans periode.

Han ble arbeidsminister i Nygaardsvolds regjering i 1939, fulgte regjeringen til London under krigen og i 1942 ble han i tillegg handelsminister.

Etter krigen mente mange at Hindahl burde gjeninnsettes som leder, men han endte opp som direktør for Arbeidstilsynet i stedet.

Konrad Nordahl (1887-1975)

Nestleder fra 1935-1939. Leder fra 1939–1965.

Nordahl var født i Laksevåg ved Bergen, og gikk i modellsnekkerlære som ung. Det første møtet med fagbevegelsen ble i Norsk Trearbeiderforbund. Senere jobbet han på et skipsreparasjonsverksted, og ble medlem i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, som han ledet fra 1931.

I etterkrigstiden var Nordahl en viktig støttespiller for Arbeiderpartiet og gjenreisningen av Norge. Moderate lønnsoppgjør og arbeidsfred var LOs bidrag, samtidig som LO jobbet for å innføre moderne teknologi og øke produktiviteten.

Han satt i to perioder på Stortinget for Arbeiderpartiet (fra 1957-65).

Nordahl er den som har sittet lengst i vervet som leder av AFL/LO.

Parelius Mentsen (1902-1985)

Nestleder fra 1950-1965. Leder fra 1965–1969.

Mentsen var født i Ballangen i Troms og utdannet tømrer, men ble tidlig hovedtillitsvalgt og hadde hele sin karriere i fagbevegelsen i LO.

Han moderniserte LO organisatorisk, og startet arbeidet med LOs aller første handlingsprogram som ble vedtatt på kongressen i 1969. Han innførte også kollektiv hjemforsikringen i sin periode som leder.

Tor Aspengren (1917-2004)

Nestleder fra 1965-1969. Leder fra 1969–1977.

Aspengren var født i Oslo og begynte å arbeide på Christiania Spigerverk da han var 14 år. Han jobbet der i 17 år før han viet seg til politikken og fagbevegelsen. Han ble først sekretær, så leder av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 1958.

Aspengren blir sett på som «bedriftsdemokratiets far» - at ansatte har rett til å ha en representant i styrende organer og prinsippet om arbeidstakernes medbestemmelsesrett er direkte konsekvenser av arbeidet han la ned i den såkalte Aspengrenkomiteen.

40-timersuka (1976) og arbeidsmiljøloven (1977) ble også realisert i hans lederperiode, og han var internasjonalt engasjert – som en av pådriverne for å få dannet Den Europeiske Faglige Samorganisasjon.

Tor Halvorsen (1930-1987)

Leder fra 1977–1987

Halvorsen var født i Skien og ansatt ved Norsk Hydros anlegg på Herøya i 1952. Han hadde fagbrev som rørlegger, men ble raskt valgt inn i Herøya Arbeiderforening som fastlønnet tillitsmann. Han var også aktiv i Arbeiderpartiet, og var miljøvernminister fra 1973-74 og sosialminister fra 1974-76.

Som LO-leder i en tid preget av massearbeidsløshet og vanskelige samarbeidsforhold, forhandlet han fram den første lavtlønnsgarantien i 1980. Etter stor-lockouten i 1986, som rammet 100 000 arbeidstakere, ble det gjennomført lik arbeidstid for alle på 37,5 timer i uka.

Leif Haraldseth (1929-2019)

Nestleder fra 1977-1986. Leder fra 1987–1989.

Haraldseth var født i Drammen og jobbet i NSB før han startet som distriktssekretær for LO i Buskerud. Han var også kommunal- og arbeidsminister for Arbeiderpartiet en kort periode fra 1986-87.

Da Tor Halvorsen døde midt i sin tredje periode, ble Haraldseth valgt av LOs representantskap som leder for resten av kongressperioden.

Da Haraldseth gikk av som LO-leder, ble han fylkesmann i Buskerud.

Yngve Hågensen (1938-2023)

Leder fra 1989–2001.

Hågensen var født i Vardø, og kom til Halden i 1952. Her fikk han jobb som papirarbeider i Saugbruksforeningen før han ble valgt inn i forbundsstyret i Papirindustriarbeiderforbundet i 1967. Han ble LOs distriktssekretær for Møre og Romsdal i 1969, og LO-sekretær i 1977.

Hans «solidaritetsalternativ» med moderate lønnstillegg var ett av virkemidlene som bidro til at norsk økonomi kom på rett kjøl igjen på 1990-tallet.

Avtalefestet pensjon ble knyttet til tariffavtalene i hans periode som LO-leder, og etter- og videreutdanning var noe Hågensen brant for.

Han ledet også LO i etterkrigstidens mest omfattende streik i 2000, da 93 000 LO-organiserte streiket i åtte dager.

Gerd-Liv Valla (1948-)

Nestleder fra 1997-2001. Leder fra 2001–2007.

Valla er født i Hemnes og utdannet statsviter ved UiO. Fra 1994-1997 var hun nestleder i Norsk Tjenestemannslag NTL. Hun ble den første akademikeren og den første kvinnelige lederen i LO.

Hun har vært statssekretær for Gro Harlem Brundtland da hun var statsminister, og var selv justisminister i en kort periode før hun ble valgt inn i LO-ledelsen.

Valla var også den første LO-lederen som ikke ville sitte i Arbeiderpartiets sentralstyre i 2002, og LO fremstod med dette som en mer selvstendig organisasjon. Hun ble allikevel valgt inn i sentralstyret i 2005 og hadde nær personlig kontakt med Jens Stoltenberg, noe hun fikk en del kritikk for.

Hun valgte å trekke seg som LO-leder i 2007 etter at Ingunn Yssen rettet sterk kritikk mot hennes lederstil.

Roar Flåthen (1950-)

Nestleder fra 2001-2007. Leder fra 2007–2013.

Flåthen er født i Kongsberg og arbeidet som mekaniker på Kongsberg Våpenfabrikk da han ble tillitsvalgt for Kongsberg Jern og Metall. Han fortsatte som distriktssekretær for Fellesforbundet i Buskerud før han ble hovedkasserer i Fellesforbundet i 1992.

I tariffoppgjøret i 2008 fikk han det største JA-flertallet i uravstemning siden 1980, og han jobbet med å tilpasse AFP i privat sektor.

Gerd Kristiansen (1955-)

Nestleder fra 2009-2013. Leder fra 2013–2017.

Kristiansen er født i Harstad og jobbet som hjelpepleier i Tromsø før hun var hovedtillitsvalgt for Norsk Helse- og Sosialforbund i Troms i ti år. Da forbundet slo seg sammen med Norsk Kommuneforbund og dannet Fagforbundet i 2003, ble hun valgt inn i arbeidsutvalget og i 2005 ble hun nestleder i det nye forbundet.

Hun var opptatt av kampen mot ufrivillig deltidsarbeid og midlertidige ansettelser, og engasjerte seg også mot sosial dumping og for sykelønnsordningen.

Hans-Christian Gabrielsen (1967-2021)

Nestleder fra 2013-2017. Leder fra 2017–2021.

Gabrielsen var født på Slemmestad og fikk fagbrev som prosessoperatør ved Tofte Industrier. Han hadde flere verv i den lokale fagbevegelsen før han etter hvert ble ansatt i Fellesforbundet i 1996. Gabrielsen var også politiker for Arbeiderpartiet, og satt i Røyken kommunestyre fra 1995-2003.

Han hadde bred internasjonal erfaring og var sentral da den første globale avtalen innen treforedling ble forhandlet fram.

Gabrielsen døde brått av hjertesvikt i 2021, og ble omtalt av alle som en bauta i arbeiderbevegelsen.

Peggy Hessen Følsvik (1960-)

Sekretær fra 2013-2017. Nestleder fra 2017-2021. Leder fra 2021-2025.

Følsvik er fra Vigra ved Ålesund, og jobbet som kabinpersonale i Widerøes Flyselskap og senere i Braathens SAFE, hvor hun ble valgt til heltidstillitsvalgt i 1998. Hun var sentral i kampen for de ansattes rettigheter da Braathens SAFE ble kjøpt opp av SAS i 2001.

Hun måtte ta over etter Gabrielsen, og ble så valgt til leder på kongressen i 2022.

Kine Asper Vistnes (1977-)

Leder fra 2025-.

Vistnes er fra Akershus, og utdannet i naturbruk. Hun har jobbet som maskinoperatør på kabelfabrikken Nexans på Langhus. Her fikk hun også sitt første tillitsverv og i 2008 ble hun leder av Fellesforbundets avdeling 1. Hun ble nestleder i Fellesforbundet i 2013.

Hun har markert seg i debatten som tilhenger av sterkere politisk kontroll over strømprisen, og var fagbevegelsens representant i Arbeiderpartiets energiutvalg.

Vistnes ble enstemmig valgt til leder etter at Jørn Eggum og Frode Alfheim trakk seg fra valget.