Et oppgjør med moderasjonslinja – streik i sjø- og landtransporten i 1955

Hvilket ansvar skulle fagbevegelsen påta seg for å gi regjeringen arbeidsro, og hvor langt måtte de fagorganiserte strekke seg for å støtte opp om regjeringens økonomiske politikk? Slike spørsmål var gjenstand for stadige diskusjoner i årene etter krigen. Arbeiderparti-regjeringen var opptatt av å holde prisveksten nede. LOs bidrag til dette var moderasjon ved lønnsforhandlingene og en aksept for at uenigheter mellom partene i arbeidslivet kunne avgjøres ved bruk av både tvungen og frivillig lønnsnemnd. Innen enkelte fagforbund var det imidlertid sterk skepsis til moderasjonslinja. Mange mente at arbeidsgiverne unnlot å gå inn i reelle forhandlinger, og dermed presset fram lønnsnemndsavgjørelser som ofte gikk i deres favør.

Transportarbeiderforbundet mislikte at lønnsveksten etter krigen hadde vært mye lavere innen de ulike transportbransjene enn i industrien. En lønnsnemndskjennelse for transportarbeiderne fra april 1954, som bidro til å sementere snarere enn å rette opp dette forholdet, skapte mye bitterhet blant medlemmene. Forut for tariffoppgjøret i 1955 uttalte derfor forbundet at det nå var uaktuelt å akseptere tvungen lønnsnemnd.

Forhandlingene om den nye tariffen for sjø- og landtransporten for det sørlige Norge gikk raskt i stå og ble sendt til megling. På grunn av arbeidsgivernes steile holdning til arbeidstakernes krav ble meglingen brutt, og Transportarbeiderforbundet gikk til streik den 25. november. Etter bare et par dagers konflikt ble partene innkalt til Riksmeglingsmannen, og ti dager senere ble det lagt fram et meglingsforslag som begge godtok. Resultatet av meglingen ble reallønnsvekst for alle som var omfattet av den nye tariffavtalen. Streiken fikk imidlertid også betydning utover transportarbeidernes egne rekker. Den markerte en motstand mot LOs moderasjonslinje, og den ble viet stor oppmerksomhet både i pressen og i fagbevegelsen. Sannsynligvis medvirket den til at både LO og forbundene ved neste års oppgjør var mindre villige til å vise moderasjon, og til at tariffoppgjøret i 1956 ble etterkrigstidens desidert mest konfliktfylte.