Norsk Lokomotivmannsforbund



Ulike grupper av jernbanearbeidere hadde stiftet fagforeninger fra siste halvdel av 1880-årene. I 1892 opprettet lokomotivførere, fyrbøtere og lokomotivpussere i Drammen sin egen forening – Vestbanernes Locomotivpersonales Fagforening. Året etter ble det så etablert en egen landsomfattende organisasjon; Norges Lands Locomotivpersonals Forening – fra 1917 Norsk Lokomotivmannsforbund. Flere av foreningene for lokomotivpersonalet var også tilsluttet De norske jernbaneforeningers forbund. (Norsk Jernbaneforbund). På grunn av uenigheter i forbindelse med utformingen av lønnskrav overfor Stortinget i 1906, valgte imidlertid disse foreningene å melde seg ut av Jernbaneforbundet.




Norsk Lokomotivmannsforbund. Landsmøte i 1930-åra.
Foto: Eyjolfsson, Oslo / Arbark


Lokomotivpusserne, som var lavlønnsgruppen blant lokomotivpersonalet, ble fra 1908 utelukket fra foreningene dersom de ikke uttrykkelig aspirerte til å bli lokomotivførere. Følgen var at disse opprettet sin egen forening og meldte seg inn i Norsk Jernbaneforbund i 1919.

Forholdet til LO og til de øvrige jernbaneorganisasjonene skulle komme til å sette sterkt preg på Lokomotivmannsforbundets virksomhet i mellomkrigstida. Forbundet meldte seg inn i LO i 1919. Motstanden mot dette var imidlertid sterk. En stor del av medlemmene mislikte det nære forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet og argumenterte for at Lokomotivmannsforbundet burde forholde seg nøytralt til partipolitiske retninger. Etter streiken i 1920 ble motstanden enda større, og landsmøtet i 1925 vedtok å melde forbundet ut av LO. Det skulle imidlertid ikke gå mer enn tre år før forbundet valgte å melde seg inn igjen.


Lokomotivfører Arne Bern i Ekspresstoget "Malern", juli 1958
Foto: Arbeiderbladet / Arbark


Norsk jernbaneforbund var en aktiv pådriver for å slå sammen alle forbundene som organiserte arbeidere ved jernbanen, og i dette arbeidet var LO-ledelsen en viktig støttespiller. Lokomotivmannsforbundet deltok i flere komiteer som skulle utrede sammenslutning mellom forbundene, men endte som regel opp med mindretallsinnstillinger om utvidet samarbeid uten organisatorisk sammenslutning. Lokomotivmannsforbundet ønsket å opprettholde en landsomfattende organisasjon som kunne tale lokomotivførernes sak, men fryktet at dette ville bli umulig i et forbund for alle jernbaneansatte. Følgelig har forbundet, etter gjentatte samlingsdebatter, valgt å bli værende en organisatorisk enhet. Forbundet har også valgt å stå utenfor arbeidet med å opprette et storforbund for samferdsels-, kommunikasjons- og servicesektoren – Forbund 1 – som ble innledet i 2003. Et særtrekk ved lokomotivpersonalets organisasjon er for øvrig det sterke samarbeidet innenfor Det nordiske lokomotivmannsforbundet, som ble etablert i 1899 og eksisterte fram til 1946.

Lokomotivmannsforbundet organiserer i dag lokomotivpersonale fra hele landet både i statlig og privat sektor. Forbundet har 12 foreninger og 1260 medlemmer.












Publisert 15.12.2020, første gang 01.11.2004.