Arbeiderbevegelse fra krig til fred


Hvordan skulle landet gjenreises når krigen en gang tok slutt? Skulle det norske samfunnet bygges opp slik det hadde vært i 1930-årene? Eller hadde erfaringer fra mellomkrigstiden og krigen vist at nye ideer måtte kjempes gjennom? Denne utstillingen viser unikt kildemateriale som dokumenterer arbeiderbevegelsens fremtidsvisjoner og konkrete planer ved overgangen fra krig til fred.
Kapitulasjon

Frigjøringsdagene - En bildeserie

Nyhetene om den tyske kapitulasjonen ble kjent allerede utpå dagen den 7. mai 1945. Samme kveld begynte frigjøringsfesten. Den 8. mai regnes likevel som den offisielle frigjøringsdagen. Her er maidagene 1945 skildret gjennom bilder fra Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks billedsamling.

Fremtidens Norge

Framtidens Norge - "Blåboka"

Hvordan skulle ødelagte arbeidsplasser og raserte boliger gjenreises? Skulle arbeids- og samfunnsliv organiseres på samme måte som før? I arbeiderbevegelsen var det mange som mente at omfattende endringer måtte til. Dette kom blant annet til uttrykk i Framtidens Norge, også kalt Blåboka, som var et politisk program utarbeidet av fagbevegelsens eksilorganer under krigen.

Forhandlingene_AP/NKP

Samlingsforhandlingene AP/NKP

I maidagene 1945 var det stor entusiasme på grunnplanet for tanken om å samle Arbeiderpartiet (AP) og Norges Kommunistiske Parti (NKP) til ett parti. LO-formann Konrad Nordahl inviterte partienes ledelse til forhandlinger, og disse pågikk utover sommeren 1945. Hvorfor ble det ikke noe av samlingen? Se de originale forhandingsprotokollene og andre dokumenter som nå har blitt digitalisert.

Oppgjør etter krigen

Oppgjøret

Hvordan skulle fagorganisasjonene behandle dem som hadde sviktet under krigen? Skulle de få beholde jobbene sine? Og skulle de fortsatt få være kamerater i fagforeningene? Her kan du lese mer om LOs utforming av retningslinjer på dette feltet. Se også dokumenter som viser hvordan både lokale og sentrale organisasjonsledd forholdt seg til dem som hadde samarbeidet med okkupantene.

Josef Berg - Dødsmarsjene

Dødsmarsjene

"Vi nærmet oss januar 1945 og hørte alt russernes kanoner i det fjerne. … Fra alle leirene rundt Auschwitz la fanger ut på den reisen som ble den siste for mange. … De som var så svake at de ikke orket å gå særlig langt, ble skutt. De ble liggende langs veien."

Dette skriver Josef Berg i sine erindringer om "dødsmarsjen" fra Auschwitz. Les mer om Josef Bergs upubliserte manuskript og dødsmarsjene.

Forside Arbeidermagasinet

Arbeidermagasinet 1945

Aviser og ukeblader var underlagt sensur under krigen. For å sikre utgivelsen av Arbeidermagasinet for alle, måtte redaktør Nils Johan Rud balansere på en knivsegg. Nr. 12 og 13 for juni 1945 gikk i trykken rett før krigen var over. Men etter tyskernes kapitulasjon ble opplaget forkastet, og nye juniutgaver ble trykt. Se de nye utgavene her – og sammenlign dem med de bladene som aldri ble sendt ut til abonnentene!

Pressen gjenreisning

Arbeiderpressens gjenreisning

Arbeiderpressen ble hardt rammet under andre verdenskrig. I alt 39 av 44 arbeideraviser ble stanset, og i flere av dem ble produksjonsutstyret ødelagt. Allerede ved utgangen av 1945 ga likevel arbeiderpressen ut 40 aviser, og disse hadde et høyere samlet opplag enn de arbeideravisene som var blitt utgitt før 9. april 1940. Hvordan kunne gjenreisningen av Arbeiderpressen skje så raskt?

Avis Kvinnen

Kvinnen - en illegal avis

Ville innsatsen deres under krigen gi kvinnene en større og mer rettferdig plass i samfunnslivet? Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Stockholm hadde slike forventninger. I den illegale avisen "Kvinnen", ga utvalget uttrykk for sine visjoner om kvinnenes posisjon i samfunnet ved overgangen fra krig til fred: "Det nye, frie Norge skal styres av frie kvinner og menn i fellesskap." "Kvinnen" presenteres nå for første gang i digitalisert form.








Publisert 15.01.2021, første gang 01.05.2015.