OPPGJØRET

Det var fare for streik på grunn av dette allerede i juni 1945, men saken ble oversendt til en granskningsnemnd nedsatt av Landsorganisasjonen og arbeidsgiverforeningen. Arbeidstakersiden hadde allerede meldt inn mange lignende saker til nemnda, men de hadde tapt alle. Den juridiske oppmannen i nemnda støttet arbeidsgiverne ikke minst på grunn av styringsretten: Det var arbeidsgiver som kunne avsette arbeidsledere, ikke arbeidere.

Nemnda frikjente arbeidslederne i slutten av juli, men dette ble for mye for arbeiderne. Det brøt ut streik første august, og den ble ikke avsluttet før 28. i samme måned. Thune-arbeiderne streiket også på vegne av arbeiderne på andre arbeidsplasser som hadde hatt saker til behandling i nemnda og som de, som nevnt, hadde tapt. Jern- og metallarbeiderforbundet prøvde hele tiden å megle, ettersom verken forbundsledelsen eller Landsorganisasjonen så på streiken som lovmessig. Det var helt klart ulike prioriteringer mellom topp og bunn i fagbevegelsen: Grasrota ville "rydde opp" og fjerne folk de ikke hadde tillit til, mens toppene ville gjenopprette samarbeidet med arbeidsgiverne for å bygge opp landet.

Kildeliste:

Thune verkstedsklubbs arkiv, stykke korrespondanse/saker 1933-1963 Halvorsen, Terje: Jern og Metall 100 år (bind 2), Oslo 1990