Lill-Ann Jensen (1937-2022)


Som Arbarks første fotoarkivar var hun nytenkende gjennom sin tidlige satsing på digitalisering og digital registrering av bilder. Alt i 1994 tok Arbark i bruk en digital fotodatabase.

Jensen på kontoret
Jensen fotografert på sitt kontor i Arbark, april 1990.
Foto: Oddvar Saltnes / Arbeiderbladet / Arbark


Utdanning og yrkesbakgrunn

Jensen var utdannet ved Statens bibliotekskole i 1959. Etter flere år som husmor og i forskjellige bibliotekarstillinger, begynte hun å jobbe som bibliotekar ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i 1977.

Også der hun tidligere hadde arbeidet, på Halden folkebibliotek og Harstad bibliotek, hadde Jensen tatt ansvar for å utforme plakater og lage utstillinger. Det var nettopp bilder, plakater, kunst og arbeiderfaner som var hovedinteressen. Da passet det som hånd i hanske at hun kunne dykke ned i Arbarks plakat- og fotosamling – i dag en av landets største.

Hvert år lagde Arbark en rekke utstillinger som ble vist rundt om i landet. I 1981 kom det for eksempel seks utstillinger, blant annet til Jernarbeiderdagene og AOFs 50-årsjubileum. Jensen var svært interessert i arbeiderfanene. I 1982 lagde hun utstillingen «Arbeiderbevegelsens faner» i Galleri F15 på Jeløya. Utstillingen ble året etter også vist i Stavanger, Bergen og Tromsø.



Forfatter og bilderedaktør

Bildet som våpen
Svein Damslora (1943-2002) og Lill-Ann Jensen fotografert i 1984.
Foto: Ukjent / Arbark


Til Arbarks 75-årsjubileum i 1984 redigerte Jensen boka «Bildet som våpen», som hun skrev sammen med Svein Damslora. Boka bygget på tidligere utstillinger, og den ble et standardverk om bilder som virkemiddel i politisk agitasjon og propaganda.

Som bilderedaktør kombinerte hun sin dype innsikt i arkivets omfattende samlinger med brede historiske og allmenne kunnskaper. Hun hadde for eksempel ansvaret for Arbeiderbladets historie i 1984 og storverket om arbeiderbevegelsens historie fra 1985.


Bokverk om arbeiderbevegelsens historie
Forfattere og redaktører ved lanseringen av seksbindsverket Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Fra venstre: Per Maurseth, Trond Bergh, Jakob Sverdrup, Lill-Ann Jensen, Edvard Bull d.y., Arne Kokkvoll og Tore Pryser. (Øivind Bjørnson var ikke til stede).
Foto: Vidar Ruud / Arbeiderbladet / Arbark


I 1990 lagde Jensen, sammen med Einar Terjesen, boken «Maidagen». Det ble enda et referanseverk – nå om arbeiderbevegelsens fest- og demonstrasjonsdag 1. mai.

Lill-Ann Jensen var også sekretær i Norsk fotohistorisk forening en periode. Fra 2003 var hun koordinator og gruppeleder for billedtjenesten ved Arbark til hun gikk av med pensjon i 2005.



Tekst: Ole Martin Rønning.





Litteratur:

Damslora, Svein og Jensen, Lill-Ann:
Bildet som våpen
, 1984.

Bull, Edvard, Kokkvoll, Arne og Sverdrup, Jakob:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge, 1985. 6 bind:

1850-1900

1900-1920

1920-1935

1935-1946

1945-1965

1965-1990



Jensen, Lill-Ann og Terjesen, Einar:
Maidagen
, 1990.

Jensen, Lill-Ann:
Norske fagforeningsfaner : en egen fanetradisjon?
(I Arbeiderhistorie 1999)

Jensen, Lill-Ann:
I hammerens tegn : nye agitasjons- og propagandaformer i norsk arbeiderbevegelse på 1930-tallet
(I Arbeiderhistorie 2002)








Publisert 30.03.2022