|
Den Norske Hjelpekomite for Spania ble stiftet 10. november 1936. Da hadde Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (nå: Landsorganisasjonen i Norge) allerede samlet inn over 100.000 kroner siden utbruddet av den spanske borgerkrigen fire måneder tidligere. Komiteen sendte straks ut et opprop med over 120 underskrifter fra framtredende politikere, fagforbundsledere, forfattere og andre kunstnere der befolkningen ble oppfordret til å bidra til innsamlingsarbeidet. I tillegg til materiell og økonomisk støtte, reiste flere norske frivillige til Spania for å delta i selve kamphandlingene. Pengene begynte å strømme inn umiddelbart, og fram til februar 1937 var det samlet inn over en kvart million kroner. En mengde materiell ble sendt nedover, blant annet 20.000 enkeltmannspakker (forbindingssaker), 80 kirurgiske instrumentbestikk, 7.000 flasker eter (for bedøvelse) og 24.000 ampuller morfin, foruten andre lokalbedøvende og smertestillende midler. Som bygning for sykehuset hadde de spanske myndighetene valgt en teknisk skole i Alcoy, en industriby i provinsen Alicante, ca. 10 mil sør for Valencia. Nærmeste frontavsnitt lå ca. 15 mil unna. Alt utstyr og personale ble hentet fra Norge og Sverige. Ved starten hadde det 125 sengeplasser, men på det meste var det 700 plasser – like mange som Rikshospitalet i Oslo hadde på samme tid! Dr. Gunnar Johnsen
ledet sluttfasen av arbeidet som bød på store praktiske utfordringer.
Blant annet måtte det legges en ny vannledning på to kilometer
fram til sykehuset. Et røntgenapparat ble skadet under transporten
fra Norge, noe de først oppdaget da de omsider fikk nok strøm
til å teste det. Johnsen var sjef ved Oslo Legevakt før krigen.
Oversøster Marthe Nygaard dirigerte ved hjelp av fakter og geberder: ””Ariba a las doce” lot ingen i tvil om at klokka tolv var hun på lageret for å dele ut sengetøy til de 125 sengene som skulle stå ferdig til å ta i mot sårede gutter fra fronten.” (Gleditsch 1980) Hun var 50 år gammel og opprinnelig fra Elverum. Siden 1934 hadde hun vært oversøster ved Ullevål sykehus, og fortsatte også som det etter de sju månedene i Alcoy og fram til 1946.
Det viste seg snart at utstyret og det kompetente personalet ved det norsk-svenske sykehuset var meget godt egnet til å ta i mot de til dels svært alvorlig skadde pasientene fra fronten. Mange pasienter overlevde alvorlige skuddskader takket være kirurgenes innsats. Allerede etter få ukers drift fikk sykehuset overført de alvorligste tilfellene fra Alcoys spanske krigssykehus, og senere også sårede fra andre sykehus som trengte spesialbehandling.
Ved krigsutbruddet hadde mangelen på spanske medisinske fagfolk vært skrikende. Dette bedret seg etter hvert slik at det ble naturlig med en spansk overtakelse av sykehuset. Den 20. september 1937 ble dermed sykehuset offisielt og høytidelig overlevert til spanske myndigheter. Alcoy kommune arrangerte fest i byens største festlokale, som var smykket med blomster og norske og svenske flagg. Det spanske personellet og noen av pasientene hadde til og med laget en teaterforestilling for anledningen.
2.oktober melder Arbeiderbladet ”Mat, melk og tran trenger Spania i dag. Sykehusnøden avhjulpet.” I artikkelen forteller dr. Hagtvedt om sine opplevelser ved sykehuset i Alcoy, og ved fronten.
I dag er sykehusbygningen igjen i bruk som skole, og sommeren 2001 ble det åpnet en utstilling om sykehuset der det bl.a. ble avduket en minnetavle med takk til de skandinaviske folk for hjelpen under borgerkrigen.
Det
norsk-svenske sykehuset i Alcoy
|