OPERASJON ALMENRAUSCH


Leikny Karlsen (Berg) flykter fra sykehuset

Intervju med Torgrim Titlestad, 8. oktober 1975.


Etter å ha blitt tatt til fange av de norske statspolitisoldatene på Rabbalen, ble Leikny fraktet til sykehuset i Søndre Land, skutt gjennom begge armene. Her ble hun plassert på et enerom i første etasje. Men tyskerne visste ennå ikke hvem hun var, og slett ikke at dette var hjembygda hennes.


Leikny Karlsen (Berg)

"Utpå dagen så kom det en medisinsk student inn til meg […]. Han kjente broren min, og de arbeidet for å få meg ut. Det var alt han kunne si, for da kom søster inn igjen. […] Så kom natta, og jeg visste jo også at disse to fra Statspolitiet satt vakt der, utenfor rommet. […] Ingenting skjedde før plutselig utpå natta så banket det på vinduet. Da jeg skulle se meg rundt, så var det ingen inne i rommet. Det banket igjen, og jeg prøvde å komme meg ut av senga, det gikk litt smått og bort i vinduet, og der sto jamen Jørgen, yngste broren min. Ja, så var det bare en ting å gjøre, og det var å prøve å få opp vinduet. Og ja, og så hadde jeg ikke klær på meg, jeg var jo splitter naken, for de hadde tatt av meg tøyet. Jeg syntes det var litt fælt å hoppe ut uten klær, men jeg hadde ikke noe annet å gjøre. Med mye strev så fikk jeg det vinduet opp. Og hoppet ut, og han (Jørgen) tok i mot meg og støttet meg, jeg var litt omtåket, for jeg hadde fått noe morfin på grunn av smertene. Å skynd deg, sa han, for jeg gikk så sakte. Og så begynte jeg å kaste opp. Å skynd deg, skynd deg. Og lenger oppe gikk vi videre i skråningen, ved noen busker. Der lå han Sigvald, den andre broren min, med børsa."


"Og så fikk de kastet på meg noen klær da. Så var det å gå opp bakken der. De støttet meg, jeg hadde inntrykk av at hodet mitt hang og slang, rett og slett, jeg var helt gå’en. Oppover mot jernbanelinja, […] og et godt stykke innover, og der var det en som het Arnesen som hadde vært villig til å ta imot meg. Så kom jeg inn der, fikk lagt meg. […] Først så ville jeg ha børsa som ’n Sigvald hadde, om ikke han kunne legge igjen den, jeg følte meg så forsvarsløs. Nei, så syntes han at jeg var helt sprø som skulle ha børsa, for jeg var jo helt ødelagt i armene. Så måtte jeg gi meg på det, da, men så fikk jeg Emma, kona i huset, til å gi meg en tollekniv, og den la jeg under puta. Da var jeg litt tryggere."

(Resten av intervjuet finnes i Torgrim Titlestads arkiv, Arbark)

Leikny kom til hektene. Etter å ha ligget i dekning i tre måneder, vendte hun tilbake til Furubotns nye hovedkvarter og tok opp igjen arbeidet som maskinskriverske. Der ble hun til krigen var slutt.

 

 



















 

 ©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek