Dødsmarsjene i 1945


Side 1
Å marsjere inn i friheten eller døden?
Side 2
Friheten eller døden?
Side 3
"...Mellom 15 og 20 kuldegrader"
Side 4
Josef Berg
Side 5
Hva fins i arkivet?

Friheten eller døden?


Fra sommeren 1944 rykket Den røde armé raskt fram og inn i det okkuperte Polen. Der hadde tyskerne opprettet konsentrasjonsleirer, hvor i overkant av seks millioner jøder, sigøynere og andre ofre ble internert og fortløpende drept. De aller fleste av ofrene var på dette tidspunktet allerede døde, og flere av tilintetgjørelsesleirene var blitt nedlagt og sporene etter dem forsøkt slettet.1

Oswiencim, april 1945.
Foto: M. Redkin / Arbark
På dette tidspunktet var det bare en av de store dødsleirene som var i full drift – leiren Auschwitz ved Krakow sør i det okkuperte Polen. Mellom mai og oktober 1944 ble fortsatt 600 000 mennesker brakt til leiren der de skulle drepes. Men jo nærmere de sovjetiske soldatene kom, dess mer ble det åpenbart for de tyske nazistene at leiren ikke ville kunne holdes. I løpet av kort tid ville sovjetiske soldater frigjøre de internerte. Nazistene var redde for at deres ufattelige forbrytelser mot menneskeheten ville bli kjent verden over, og at de mistet jødene som slavearbeidere for krigsindustrien. Heinrich Himmler vedtok derfor i november 1944 at leiren skulle tømmes.2

Kvelden 17. januar 1945 var siste gang fangene møtte til appell. Det ble telt at det var drøye 65 000 mennesker igjen. Den 18. og 19. januar 1945 førte SS-troppene 58 000 av de internerte ut av leiren. Noen hundre mennesker som var igjen og som SS-mennene kunne få øye på, ble skutt.3 Da den sovjetiske hæren inntok leiren, fant de 7 000 fanger i live.


1. Raul Hilberg, Die Vernichtung der europäischen Juden. Die Gesamtgeschichte des Holocausts, Berlin 1982: 662-670. Hillberg gikk gjennom og oppdaterte hele verket sitt, og det ble utgitt igjen i 1985 og på tysk i Frankfurt a. M. 1990, bd. 2, s. 1047-1057. (Original: The destruction of the European Jews. Chicago 1961. Omarbeidet og gjenutgitt senest i New York 1985.) http://www.folkemord.no/Tyskland-Joder/5279/6113

2. Hilberg 1982: 662-670. Hilberg 1990, bd. 2, s. 1047-1057.

3. Bare med flaks og en spesiell teknikk klarte fangene å overleve over lengre tid, men sjøl da bare som levende skjeletter. I et manus skrevet i 1946 beskriver Josef Berg denne teknikken slik: "Etter hvert var jeg blitt den eneste overlevende av dem som jeg kom sammen med til Auschwitz. Jeg var umåtelig heldig, men jeg tror nok at den «skoleringen» jeg fikk op Grini og i fangeleiren i Nord-Norge hjalp mig iden vanskelige tiden. Teknikken er … å bruke øyne og ører, men ikke hender. Når en av oppsynsmennene kommer og ser på dig, arbeid, så han tror du svetter. Når han snur sig, stå bomstille. Spar dine krefter. Du får dem alri igjen, i hvert fall ikke så lenge du er h e r. Mange reddet livet ved utspekulert dovenskap."








Publisert 19.01.2021, første gang 01.05.2015.