Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy
Den spanske borgerkrig
3. februar 1937 besluttet Den Norske Hjelpekomiteen for Spania sammen med den tilsvarende svenske komiteen å opprette et velutstyrt stasjonært sykehus i Spania. Det var stor fare for at opprørsstyrkene ville komme med en våroffensiv og komiteene satte derfor i gang arbeidet straks. Allerede i mars kom offensiven, ved Guadaljara. Det var ikke praktisk mulig å få sykehuset operativt allerede da, men sykehuset sto i hvert fall klart til å ta i mot de mange skadde etter sommerens store kamper i Brunete.
Foto: Arbark
Den Norske Hjelpekomite for Spania ble stiftet 10. november 1936. Da hadde Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (nå: Landsorganisasjonen i Norge) allerede samlet inn over 100.000 kroner siden utbruddet av den spanske borgerkrigen fire måneder tidligere. Komiteen sendte straks ut et opprop med over 120 underskrifter fra framtredende politikere, fagforbundsledere, forfattere og andre kunstnere der befolkningen ble oppfordret til å bidra til innsamlingsarbeidet. I tillegg til materiell og økonomisk støtte, reiste flere norske frivillige til Spania for å delta i selve kamphandlingene.
Pengene begynte å strømme inn umiddelbart, og fram til februar 1937 var det samlet inn over en kvart million kroner. En mengde materiell ble sendt nedover, blant annet 20.000 enkeltmannspakker (forbindingssaker), 80 kirurgiske instrumentbestikk, 7.000 flasker eter (for bedøvelse) og 24.000 ampuller morfin, foruten andre lokalbedøvende og smertestillende midler.
Pengene begynte å strømme inn umiddelbart, og fram til februar 1937 var det samlet inn over en kvart million kroner. En mengde materiell ble sendt nedover, blant annet 20.000 enkeltmannspakker (forbindingssaker), 80 kirurgiske instrumentbestikk, 7.000 flasker eter (for bedøvelse) og 24.000 ampuller morfin, foruten andre lokalbedøvende og smertestillende midler.
Foto: Arbark
Som bygning for sykehuset hadde de spanske myndighetene valgt en teknisk skole i Alcoy, en industriby i provinsen Alicante, ca. 10 mil sør for Valencia. Nærmeste frontavsnitt lå ca. 15 mil unna. Alt utstyr og personale ble hentet fra Norge og Sverige. Ved starten hadde det 125 sengeplasser, men på det meste var det 700 plasser – like mange som Rikshospitalet i Oslo hadde på samme tid!

Foto: Ukjent / Arbark

Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
Dr. Gunnar Johnsen ledet sluttfasen av arbeidet som bød på store praktiske utfordringer. Blant annet måtte det legges en ny vannledning på to kilometer fram til sykehuset. Et røntgenapparat ble skadet under transporten fra Norge, noe de først oppdaget da de omsider fikk nok strøm til å teste det. Johnsen var sjef ved Oslo Legevakt før krigen.
Nini Haslund Gleditsch var på sykehuset som sekretær mens de holdt på å innrede skolebygningen som i mellomtiden hadde vært brukt som kaserne for rekrutter. Hun forteller om anstrengelsene for gjøre den ren og få innredet bygget til et brukbart sykehus. Verken vann eller kloakk fungerte til å begynne med, og de norske ekspertene måtte bruke tegnspråk og fakter for å gjøre seg forstått overfor de lokale arbeiderne som ble leid inn.
Gleditsch’ ektemann Kristian var ansatt som sekretær for den norske hjelpekomiteen. I likhet med flere andre tidligere Motdagister med interesse for internasjonale spørsmål, følte de det naturlig å engasjere seg i Spaniasaken.
Oversøster Marthe Nygaard dirigerte ved hjelp av fakter og geberder: " 'Ariba a las doce' lot ingen i tvil om at klokka tolv var hun på lageret for å dele ut sengetøy til de 125 sengene som skulle stå ferdig til å ta i mot sårede gutter fra fronten." (Gleditsch 1980) Hun var 50 år gammel og opprinnelig fra Elverum. Siden 1934 hadde hun vært oversøster ved Ullevål sykehus, og fortsatte også som det etter de sju månedene i Alcoy og fram til 1946.
Gleditsch’ ektemann Kristian var ansatt som sekretær for den norske hjelpekomiteen. I likhet med flere andre tidligere Motdagister med interesse for internasjonale spørsmål, følte de det naturlig å engasjere seg i Spaniasaken.
Oversøster Marthe Nygaard dirigerte ved hjelp av fakter og geberder: " 'Ariba a las doce' lot ingen i tvil om at klokka tolv var hun på lageret for å dele ut sengetøy til de 125 sengene som skulle stå ferdig til å ta i mot sårede gutter fra fronten." (Gleditsch 1980) Hun var 50 år gammel og opprinnelig fra Elverum. Siden 1934 hadde hun vært oversøster ved Ullevål sykehus, og fortsatte også som det etter de sju månedene i Alcoy og fram til 1946.
Foto: Ukjent / Arbark
19. mai 1937 ankom de første pasientene. De ble transportert med tog fra Madrid- og Cordobafronten. Ofte var det det grupper på opp til 120 skadde av gangen som sykehuspersonalet tok i mot. Øyenvitner forteller om et grufullt syn: Lemlestede unge soldater som holder hverandre oppe; noen mangler et bein – noen en arm. Mange hadde meldt seg frivillig til fronttjeneste, de var knappe 16-17 år gamle. Frontsykehusene hadde foretatt amputasjoner og førstehjelp. Nå skulle det norsk-svenske sykehuset fortsette behandlingen.

Foto: Ukjent / Arbeiderbladet / Arbark

Foto: Ukjent / Arbeiderbladet / Arbark
Det viste seg snart at utstyret og det kompetente personalet ved det norsk-svenske sykehuset var meget godt egnet til å ta i mot de til dels svært alvorlig skadde pasientene fra fronten. Mange pasienter overlevde alvorlige skuddskader takket være kirurgenes innsats. Allerede etter få ukers drift fikk sykehuset overført de alvorligste tilfellene fra Alcoys spanske krigssykehus, og senere også sårede fra andre sykehus som trengte spesialbehandling.

I fremste rekke, fra venstre: 1. Gunnar Finsen, lege; 2. Effi Leganger, sykesøster; 3. Erik Rabo, cand. med. (svensk); 4. Ingerid Stanler, fysioterapeut (svensk); 5.Harald Nyström, lege (svensk); 6. Johan Wingerstrand, lege (svensk); 7. Marthe Nygaard, oversøster; 8. Alf Manum, forvalter; 9. Lars Kjønnegard, sykepleier.
I rekke 2/3, fra venstre: 1. Gunnar Pettersen, overlege aug-sept; 2. Dagny Olsson, sykepleier (svensk); 3. Bergljot Ursin-Holm, sykesøster; 4. Fru kaptein Natt och Dag, husmor; 5. Stina Bäse, sykesöster (svensk); 6. Kaptein Natt och Dag, intendant; 7. Nini Haslund Gleditsch, sekretær (i rutete plagg); 8. Lorens Sjödin, sjåfør; 9. Bertha Olufsson, sykesøster; 10. Asta Kihlander, sykesøster; 11. Martin Haugland, sykepleier; 12. Brita Edman, fysioterapeut (svensk); 13. Kitty Sevaldsen, syksesøster; 14. Karen Marie Berget, sykesøster; 15. Gunnar Johnson, overlege mai-juli; 16. Johannes Hagtvet, lege.
Ikke til stede da bilet ble tatt, trolig sist i juli 1937: Reidar Schjerven, sjåfør; Ragne Wendelbo, sykesøster; Nils Silfverskiöld, lege og direktør mars - april; Knut Åke Lönnholm, sjåfør; Sven Svensson, kokk; Karin Lannby, tolk; Hans Edvard Hansson, lege.
Foto: Ukjent / Arbeiderbladet / Arbark
Etter hvert som arbeidsoppgavene økte i omfang måtte man også rekruttere lokalt personale, særlig sykepleiere. Men personalet var hele tiden omtrent halvt norsk og halvt svensk, foruten en dansk frivillig lege.
Ved krigsutbruddet hadde mangelen på spanske medisinske fagfolk vært skrikende. Dette bedret seg etter hvert slik at det ble naturlig med en spansk overtakelse av sykehuset. Den 20. september 1937 ble dermed sykehuset offisielt og høytidelig overlevert til spanske myndigheter. Alcoy kommune arrangerte fest i byens største festlokale, som var smykket med blomster og norske og svenske flagg. Det spanske personellet og noen av pasientene hadde til og med laget en teaterforestilling for anledningen.
I månedene med skandinavisk ledelse hadde hele 1224 sårede blitt behandlet på sykehuset, hvorav 20-30 skandinaver. Kun fem pasienter døde i perioden, til tross for at mange hadde vært utsatt for feilbehandling og ukyndig pleie ved fronten før de kom til Alcoy. Den norske hjelpekomite for Spania brukte totalt 221.256,89 kroner på sykehuset, alt inkludert fra lønn og inventar til proviant og arbeidstøy.

Foto: Ukjent / Arbark

Foto: Ukjent / Arbark
2.oktober melder Arbeiderbladet "Mat, melk og tran trenger Spania i dag. Sykehusnøden avhjulpet." I artikkelen forteller dr. Hagtvedt om sine opplevelser ved sykehuset i Alcoy, og ved fronten.
Sykehuset fortsatte under navnet Det norsk-svenske sykehus, fra nå ledet av den verdenskjente hjernekirurgen Manuel Bastos Ansart. Etter Francos seier ble han dømt til 12 års fengsel for arbeidet sitt ved sykehuset. I dag er sykehusbygningen igjen i bruk som skole, og sommeren 2001 ble det åpnet en utstilling om sykehuset der det bl.a. ble avduket en minnetavle med takk til de skandinaviske folk for hjelpen under borgerkrigen.
Tekst: Kjersti Åberg, 15.03.2004.
Den spanske borgerkrigen
Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy
Arbeiderolympiaden
Norske frivillige i borgerkrigen
Utvalgt bibliografi; bøker som kan lånes hos Arbark
Arkivmateriale hos Arbark om borgerkrigen
Publisert 15.10.2020 (første gang 2004)