Arbeiderbevegelsens tidsskrifter og aviser


«Organ for arbeidernes interesser»

Arbeiderbevegelsen har lange tradisjoner for å gi ut sine egne aviser, tidsskrifter og magasiner. Formålet har vært politisk agitasjon, men også informasjon til sine egne. Her presenterer vi et utvalg typiske periodika fra partier, fagbevegelse, kvinnebevegelse og ungdomsorganisasjoner.


Typografiske meddelelser (1876-1967)

Christian Holtermann Knudsen (1845-1929) ledet Den Typografiske forening, ga ut Vort Arbeide og regnes som grunnlegger av Arbeiderpartiet.
Foto: Xylografi / Ukjent / Arbark
Den Typografiske Forening ble stiftet i Christiania (nå Oslo) 23. juli 1872 og er LOs eldste fagforening. Fire år seinere begynte foreningen å gi ut fagbladet Typografiske meddelelser, en uvurderlig kilde til kunnskap om den aller tidligste organiseringen av arbeidstakere i Norge. Foreningen regnes som forløper for den landsdekkende Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere (fra 1882) og videre fram til Norsk grafisk forbund gikk inn i Fellesforbundet i 2006.



Første forside.
Foto: Arbark



Vort arbeide (1884-1885) – Social-Demokraten (1886-1923) – Arbeiderbladet (1923-1997) – Dagsavisen Arbeiderbladet (1997-1998) – Dagsavisen (1998-)

Martin Tranmæl (1879-1967) var redaktør i Social-Demokraten/Arbeiderbladet i hele 28 år.
Foto: Ukjent / Arbark
Vort Arbeide ble startet i 1884 og ble utgitt og redigert av Christian Holtermann Knudsen. Formålet var «at hæve Arbeideren i egen Bevidsthed og samtidig fremholde de Krav, som maatte gjøre sig gjeldende inden Arbeideromraadet i almindelighed.» Da Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 ble avisa partiets offisielle organ, og helt fram til 1975 ble redaktøren valgt på Arbeiderpartiets landsmøte. Under Martin Tranmæls ledelse 1921-1949 vokste Arbeiderbladet til Norges største arbeideravis. 1999 ble Dagsavisen en stiftelse og formelt uavhengig av arbeiderbevegelsen.



Social-Demokraten 1. mai 1890. 
Foto: Arbark



Det tyvende aarhundrede (1901-1940)

Olav Kringen (1867-1951) var redaktør både for Det tyvende aarhundrede og Social-Demokraten. 
Foto: Ukjent / Arbark
Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjoner ga ut dette tidsskriftet månedlig fra 1901, med Olav Kringen som første redaktør. Allerede i de første årene var artiklene politiske analyser av både norske og internasjonale forhold. Fra 1908 overtok Arbeiderpartiet, som hadde tro på et ideologisk tidsskrift «for socialismens vekst».



Karl Marx prydet forsiden av Det tyvende aarhundrede nr. 4, 1902.
Foto: Arbark



Meddelelsesbladet - Fri fagbevegelse – LO-aktuelt (1906-)

Helt siden 1906 hadde Landsorganisasjonen gitt ut sitt eget blad, Meddelelsesbladet. LO ble tidlig nazifisert av den tyske okkupasjonsmakten, men bladet kom ut illegalt under navnet Fri fagbevegelse fra 1941 og resten av krigen. Navnet Fri fagbevegelse ble beholdt helt til 1986, da LO-aktuelt ble tatt i bruk. Bladet gis ut den dag i dag, av mediehuset LO Media, sammen med en rekke av LO-forbundenes fagblader.

Første nummer av Fri fagbevegelse 1941. 
Foto: Arbark



Klassekampen (1909-1940)

Eugene Olaussen (1887-1962) var redaktør for Klassekampen 1911-1921.
Foto: Ukjent / Arbark
Klassekampen ble opprettet som avis for Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse i 1909 og ble seinere organ for Norges kommunistiske ungdomsforbund (NKU) 1922-1940. Fra 1912 kom den ut ukentlig, og med et opplag på 5000 ble den viktig for agitasjonen og danning av nye ungdomslag.



Klassekampen 3. mai 1913. Avisa hadde ofte antimiltaristisk budskap.
Foto: Arbark



Sigrid Syvertsen (1885-1974) var kvinneforbundets fastlønnete sekretær og forretningsfører 1917-1923. I denne perioden var hun også redaktør av Arbeiderkvinnen.
Foto: Hugo Per Wichman / Arbark

Kvinden - Arbeiderkvinnen (1909-1979)

Arbeiderpartiets kvinneforbund ble stiftet i 1901. Etter et årsmøtevedtak i 1909 kom det første nummeret av bladet Kvinden ut. Der oppfordret Fernanda Nissen arbeiderkvinnene til å «blande seg i politikken». Hun leverte månedlige bidrag helt til 1918. Det samme gjorde Gunhild Ziener som også var første leder i kvinneforbundet. På landsmøtet i 1919 ble navnet endret til Arbeiderkvinnen. Bladet var en del av agitasjonsarbeidet, men inneholdt også mer tradisjonelt stoff om matlaging og håndarbeid.



Arbeiderkvinnen nr. 3 1960.
Foto: Arbark



Norges kommunistblad (1923-1929)

Fra redaksjonen i Norges Kommunistblad 1926. Rigmor Larsen og Ingeborg Larsen flankert av journalistene Carsten Aasebøe (t.v.) og Johan Medby.
Foto: Ukjent / Arbark
Da Norges kommunistiske parti (NKP) ble stiftet i 1923 var det viktig for partiet å etablere en hovedstadsavis og et hovedorgan for partiet. Med økonomisk støtte fra komintern (Den kommunistiske internasjonale) kom avisa ut allerede dagen etter stiftelsen. Første redaktør var Olav Scheflo, tidligere redaktør av Social-Demokraten, som hadde brutt med Arbeiderpartiet. NKP slet med å skaffe nok abonnenter og var også preget av indre strid. I 1929 ville Komintern ikke lenger subsidiere driften, og avisa ble lagt ned. I stedet ble Hamar-avisa Arbeideren flyttet til Oslo, for å bli hovedorgan for partiet. Den holdt det så vidt gående fram til andre verdenskrig.



Arbeider-Magasinet – Magasinet for alle (1927-1970)

Nils Johan Rud (1908-1993) var redaktør 1932-1970.
Foto: Ukjent / Arbark
23. november 1927 kom et nytt blad på markedet. Det skulle være «et underholdningsmagasin for det arbeidende folk på land og i by». Kommunisten Otto Luihn tok initiativet. Han hadde allerede presseerfaring fra Social-Demokraten og Norges kommunistblad. Rudolf Nilsen, Arnulf Øverland, Johan Falkberget og Oskar Braaten fikk alle publisert noveller og dikt. Seinere kom bl.a. Alf Prøysen, Arne Skouen, Halldis Moren Vesaas og Torborg Nedreaas til. Kaare Espolin Johnson, Bjarne Restan og Borghild Rud var mangeårige illustratører. Sviktende annonseinntekter og opplagstall, økt velstand og TV som allemannseie medvirket til at bladet gikk inn i 1970.



Første nummer av Arbeider-Magasinet 1927.
Foto: Arbark



Friheten (1941-)


Arne Jørgensen (1922-2017) er Frihetens lengstsittende redaktør, 1967-1990.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
NKP var det første norske partiet som ble forbudt av den tyske okkupasjonsmakten, i august 1940. Ett år seinere startet Friheten som illegal avis og kom ut under hele krigen. Fra 1945 var den NKPs dagsavis. Høsten 1945 var den landets nest største avis, med 130.000 i opplag, bare overgått av Aftenposten. Suksessen ble kortvarig og avisa har vært nær konkurs, men kommer stadig ut (i 2022 hver 14. dag) og er landets eneste partieide avis.



Aktuell (1945-1974)


Jostein Nyhamar (1922-1993) begynte som journalist i Aktuell i 1946 og var redaktør 1959-1974.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Målet med Aktuell var å gi ut et moderne bildeblad på arbeiderbevegelsens grunn, med både underholdning og folkeopplysning. LO, Arbeiderpartiet og NKL var eiere fra starten. Bladet ble raskt populært, med høye opplagstall. Utover på 1960-tallet ble det etter hvert utkonkurert av det borgerlige bildebladet NÅ, samtidig som TV ble vanlig. Det ble dessuten innført merverdiavgift på ukeblader.



Kontakt (1947-1954)


Kontakt var et teori- og debatt-tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiet med Torolf Elster som redaktør. Det kom ut månedlig fra 1947 til 1954 og var blant annet kjent for å være uenig med partiledelsen i utenrikspolitiske spørsmål.
Første nummer av Kontakt 1947.
Foto: Arbark



Orientering (1952-1975)


Ukeavisa Orientering ble etablert ved årsskiftet 1952/53 av en gruppe NATO-motstandere, hovedsakelig tilknyttet Arbeiderpartiet. Det var Arbeiderpartiveteranen Christopher Hornsrud som foreslo navnet. Da Sosialistisk folkeparti ble stiftet i 1961, ble Orientering i praksis talerør for det nye partiet. Redaktører var Jacob Friis (for prøvenummeret i 1952), deretter Sigurd Evensmo, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. I 1975 gikk avisa inn og ble opptatt i SVs partiorgan Ny tid.
Førstenummer av Orientering 1952.
Foto: Arbark



Klassekampen (1969-)


I 1969 ble Klassekampen etablert som organ for marxist-leninistene i SUF (Sosialistisk ungdomsforbund) og seinere AKP(ml) (Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene)). Den kom ut månedlig til 1973, deretter ukentlig, og som dagsavis fra 1977. Avisa var lenge preget av indre stridigheter og har flere ganger vært nær konkurs, men på 2000-tallet har opplagstallene økt, og Fagforbundet, Pax og Oktober har gått inn som eiere.
Klassekampen.
Foto: Arbark









Tekst: Kjersti Åberg.



Overskriften: «Organ for arbeidernes interesser» er hentet fra undertittelen på avisa Vort Arbeide.

På vår hjemmeside kan du også lese om vittighetsbladet Hvepsen, det radikale studenttidsskriftet Mot dag og mer om arbeiderbevegelsens forlagsvirksomhet .

Nasjonalbiblioteket digitaliserer aviser og tidsskrifter fortløpende. Mange av de som er omtalt ovenfor kan du søke opp og lese på www.nb.no



Litteratur:


Bøker (noen av dem digitalt tilgjengelige via Nasjonalbiblioteket):

Berggrav, Eivind:
"Magasinet" : bladet som skapte kulturhistorie (Tiden 1979)

Fonn, Birgitte Kjos:
Orientering : rebellenes avis (Pax 2011)

Hansen, Arvid:
Den røde ungdom i kamp og seier : Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 aar (NKUs forlag 1923)

Kokkvoll, Arne:
Av og for det arbeidende folk (Tiden 1981)

Kvaale, Reidun:
Kvinner i norsk presse gjennom 150 år (Gyldendal 1986)

Norsk presses historie : Bind 4 : Norske aviser fra A til Å / Idar Flo (red.) (Universitetsforlaget 2010)

Pedersen, Bjørn Tore: - Det var der vi ble til : Arbeidermagasinet som folkeopplyser og samfunnsdanner (Bokbyen 2016)

Røst, Odd Harald: Fra meddelelsesblad til mediehus : fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008 (LOs forening for fagblad og informasjon 2008)

Skjeseth, Alf: Sykle på vatnet: historia om Klassekampen (Samlaget 2011)

Syvertsen, Sigrid og Thorleifsen, Thina:
Kvinner i strid: historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse (AOF 1960)



Artikler i Arbeiderhistorie (digitalt tilgjengelige via Arbark):

Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 100 år: perioder og ledere. I Arbeiderhistorie 2001

Halvorsen, Terje:
Et hundeliv? Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon I 100 år . I Arbeiderhistorie 2003

Hansen, Stig-Audun:
Nils Johan Rud: en gartner I Arbeidermagasinets kjøkkenhage I Arbeiderhistorie 2011

Hansen, Stig-Audun:
Otto Luihn og det massive alvor . I Arbeiderhistorie 2002

Rolland, Asle:
Arbeideraviser og arbeiderorganisering. I TFAH nr.1/79

Rønning, Ole Martin:
Norges kommunistiske partis presse . I Arbeiderhistorie 2004



Masteroppgave (digitalt tilgjengelig via Arbark):

Gulbrandsen, Veronica:
"Ret og plikt skal følges ad": en teksthistorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse . Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon, Universitetet i Oslo 2014 [om Typografiske meddelelser]








Publisert 20.04.2022